Bilde og tekst er hentet fra Norges bebyggelse.

Dette er en gård jeg husker godt fra min barndom på slutten av 1950 tallet, da vi bodde i kårstua på Vigdal. Kårstua vises ikke på bilde men ligger rett bak trønderlåna.

Vi bodde i 2. etasje, mens gårdsfolket Ole (Ola) og Dagrun Vigdal bodde i 1. etasje med Olav, Per Tore og Turid.

Nå står kun kårstua igjen på gården, og gården er delt opp og solgt etter mange runder med  saksfremlegg og vedtak i Skaun kommune og hos fylkesmannen.

Jeg husker godt årene på Vidgal og i «Reidar stu» som vi flyttet til (bilde kommer senere).

I dag finnes det vel ikke barn rundt Vigdal, men jeg husker de som bodde der den gang.      På Duesten (nabo gården) bodde Randi Duesten, og litt lenger ned mot elva bodde Knut Samdal. Oppe på Drågåskolen bodde Unni og May Britt Stavholt. Like ved Vigdal gård bodde Tove, Arne, Bjørn, Ragnhild og Grete Vigdal.

Jeg kan ikke huske at det var noen restriksjoner på hva vi kunne gjøre, eller hvor vi fikk dra. Derfor ble det mye spennende å utforske. Blandt annet husker jeg vi var mye ved elva «Vigda» og fanget ål. Ålen gikk (krøp) opp ved siden av Vidgalsfossen der det var mange hull der det sto vann. I disse «hullene» fant vi bestandig mye ål.

Vi tok gjerne en tur (haiket med Alf Kletta med hest og vogn) ut til butikken på Sagberget for å kjøpe karameller, og jeg tror vi kjøpte tobakk en gang.

Vi var også med Alf Kletta hjem noen ganger. Jeg husker han hadde en veldig spennende våpensamling og flere sverd. Dette var spennende for unge gutter.

Den samme Alf var en liten luring. Han fikk oss til å tro at de dødfødte lammene han hadde kastet ut av fjøset ville bli levende igjen hvis vi tok dem med hjem og la de under ovnen. Dette forsøkte vi selvfølgelig uten videre hell.