Minneord om Svein Kvernberg.

Dette skulle egentlig vært «fremsnakking» av Svein, men så ble den tanken utsatt av forskjellige årsaker, som blir helt uvesentlig nå.

Det er jeg virkelig lei meg for, for er det en person jeg kjenner som hadde fortjent det, og som jeg vet hadde satt usedvanlig pris på akkurat det, så er det Svein.

Jeg har kjent Svein siden jeg begynte på Buvik skole på 50 tallet. Vi hadde nok ikke så mye kontakt i skoleårene utenom at det var ikke flere unger i Buvika enn at vi kjente og lekte med hverandre alle sammen.

I ungdomsårene ble det mere kontakt igjennom AUF der vi begge var aktive medlemmer en periode.

Jeg var i flere år aktiv spiller og styremedlem i håndball avdelingen i Buvik IL, der Buvik den gang spilte i 3. divisjon.

I både AUF og handball hadde vi en fast inntektskilde og det var fest arrangementer der vi hadde fester både på Klett samfunnshus og i Centrum i Buvika. Under disse festene ble Svein en fast deltager, der han bar vakt bind.

Vi var som oftest nok vakter, men ingen hadde noe særlig respekt for oss vanlige unge vakter tidlig i 20 årsalderen, men når Svein var med, var det noe helt annet. Det ble sjelden bråk da, og ble det slåssing, ordnet Svein opp.

Jeg husker spesielt en fest i Centrum. Jeg sto vakt i døra,så hørte jeg musikken tok en liten pause, og så at vokalisten pekte ned på et område foran scenen. Jeg forsto at det var bråk/slåssing der, og ropte på Svein som sto litt lenger bort. Svein oppfattet fort, og forsvant fort igjennom mengden med dansende ungdommer.

Det tok ikke lang tid. Så kom Svein i retur over dansegulvet. Nå med en ungdom under hver arm. Jeg åpnet døren, og ut forsvant de. Vell ute på trappa, slapp han dem, og ga klar beskjed: HA DÆKK HEM! De forsto alvoret begge to, og forsvant fra området.

Etter ungdomstiden møtte jeg Svein igjen. Jeg kjørte brød for Pågens, og Svein jobben nå på Linjegods terminalen på Heimdal. Når jeg kom dit og parkerte for å hente pallene med brød, sto Svein som oftest klar med det jeg skulle ha, før jeg vant å komme ut av bilen.

Tidlig på 90 tallet satt jeg i styret for fotballavdelingen, og var dermed en del av arrangement staben for Krokus cupen. Her møtte jeg Svein igjen. Nå var han den som sørget for at alle dommerne fikk kampkortene, og han sørget for at disse kom fort tilbake til sekretariatet når kampene var ferdige. Han tok også ansvaret for at oppslagstavlene med kampresultatene ble oppdatert.

Svein sørget også for at vi i «tårnet» hadde mat og drikke,samt at han tok et tak og ryddet der dette var nødvendig.

Disse oppgavene skjøttet han fra fredag til søndag, 3 helger hver vår, så lenge jeg var med i fotball styret, og jeg mener og tror han har bidratt alle årene etter at jeg ga meg.

Det samme var det da vi i 2001 startet opp Buvik cup. Svein var fast inventar alle 3 helgene da også, med de samme oppgavene.

Så kom tiden da Buvik senior begynte å få dreis på det sportslige. Det kom mye folk på kampene ,og vi trengte penger, og innførte billett salg under kampene. Jeg spurte Svein om han kunne ta billett salget, og fikk med en gang et positivt svar.

Det var et krav for at han skulle gjøre dette, og det var at han fikk en skikkelig veske før å oppbevare penger og billetter.

Jeg husker jeg var på Heimdal og kjøpte 2 slike vesker som buss sjåførene brukte, og en slik veske har Svein gått med, og solgte billetter på Buvik kampene helt til for et par år siden.

Jeg var på grunn av husbygging ikke med da Buvik Stadion ble bygd, men jeg har sett bilder fra den tiden, og mange av disse ser jeg Svein på, så han var nok med der også.

Jeg har også nå de siste årene møtt Svein på Buvik Stadion på dagtid, og da har han gått og tømt søppeldunker, og plukket rask.

Svein passet bestandig på at det ble satt ut hjørneflagg, og at disse ble tatt inn igjen, når det var kamper på Buvik stadion.

Etter at Buvik kaffe` ble flyttet opp i Coop bygget, har jeg ofte hatt den gleden å sitte sammen med Svein og spise og drikke kaffe. Svein var stamgjest der. Da sladret vi litt, men vi snakket også om personlige ting, og Svein oppfattet jeg som dønn ærlig i alt han fortalte.

Det å besøke kaffen nå etter Sveins bortgang, vil aldri bli det samme for meg.

Jeg vil huske Svein som en arbeidsom og ærlig hedersmann, og lyser fred over Sveins minne!

Oddbjørn Sandø

‍